Oppgave 1
Antikrist er innen kristen eller sunnimuslimskeskatologi en eller flere personer som motsetter seg Kristus.
Dolcinittene var en kristen sekt fra Piedmont. Navnet kommer fra deres leder, Dolcino. De oppsto i 1304 som en protest mot paven, men ble slått ned av troppene til inkvisisjonen i 1307.
Inkvisisjonen var en betegnelse på flere instanser innenfor den katolske kirke som var ansvarlig for å bekjempe kjetteriet.
Kyrie Eleison, liturgisk bønnerop som skriver seg fra den greske kirke, der det uttrykker menighetens tilslutning til de bønner som resiteres. I den romersk-katolske og også i den lutherske kirke er Kyrie Eleison et bønnerop ved høymessens begynnelse utformet som sang, der de tre personene i guddommen anropes.
Novise, betegnelse på mann eller kvinne som gjennomgår et novisiat (prøvetid i kloster).
Apostolisk fattigdom: Ein ordre som blei framsett i 13 århundre, gjekk ut på at du skulle leve utan å eige land eller pengar. Heller bruke pengane på dei fattige.
Illuminatør: Ein håndtverkar som lagar illustrasjonar og dekorasjonar til manuskripter.
Kjetter: Opprineleg brukt om medlem i ein religiøs bevegelse på 1100-talet som blei forfølgt av paven. Ein som hyller ei lære som avvikar frå kirkas.
Livegen: Fattig bonde som ikkje eigte jord sjølv, men fekk dyrkje noko av godseigarens jord. Livegen hadde arbeidsplikt på godset og fekk ikkje lov til å flytte utan godseigarens tillatelse.
Tiende: skatt som påbød alle å betale 1/10 av inntekta deres til kirken.
Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Antikrist
https://2st2norsk5.wikispaces.com/Ordforklaringer
https://snl.no/Kyrie_eleison
https://snl.no/novise
https://stovnernorsk2st4d.wikispaces.com/Apostolisk+fattigdom
https://stovnernorsk2st4d.wikispaces.com/Illuminat%C3%B8rhttps://snl.no/kjetterhttp://portal.fagbokforlaget.no/menypunkt.cfm?mpid=5251&lid=1
mandag 5. desember 2016
torsdag 3. november 2016
Var samane ei undertrykt folkegruppe?
Frå 1850 og fram til etter krigen
va det vanskelig å vere same. Det blei forsøkt å fornorske dei, og det var
ikkje lov å snakka samisk. Det å vere same blei sett på som ei skam. I denne
perioda måtte samane skjule si bakgrunn, og gløyme språket sitt. Men etter
krigen blei det betre for samane, og i 60 – årene blei det godkjent å utvikle
samisk kultur og språk. Nå i dag har samane di same rettighetane som nordmenn,
og di har til og med sitt eige sameting.
Mange samar bor i dag i byer som
i Oslo. Samane arbeider i dag med slike ting som alle andre gjer, for eksempel
som lærarar, snekkarar og legar. Nokon held ennå på me fiske og rein og slikt.
Samane går og på dei same skulane som me gjer.
 |
| Bilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Urfolk#/media/File:A_Lapp_family,_Norway,_1890s.jpg |
onsdag 2. november 2016
Sjekkliste - nynorsk
1. Bøye verbet å gjere.
Å gjere/gjera, gjer, gjorde, har gjort, gjer.
2. Bøye ordet å vere.
Å vere/vera, er, var, har vore, ver.
3. Riktige a/e- endinger.
Oppdateres etter hvert.
Å gjere/gjera, gjer, gjorde, har gjort, gjer.
2. Bøye ordet å vere.
Å vere/vera, er, var, har vore, ver.
3. Riktige a/e- endinger.
Oppdateres etter hvert.
 |
| Bilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Hjarte_nynorsk.png |
fredag 21. oktober 2016
Folket på Innhaug - roman analyse
Folket på Innhaug er en bok skrevet av Anne Karin Elstad, utgitt i 1976. Boka var hennes debut, og den første av fire bøker i serien "Innhaugfolket". Boka er en slektsroman, som tar sted helt tilbake i 1809. Boka skildrer godt hvordan livet i fjellbygdene i Tønsberg var på denne tida.
Hovedpersonen i boka er Oline Innhaug. Boka handler om hun som en ung voksen, og hun opplever et par tragiske hendelser. Husbonden Ole Innhaug, Olines far, dør veldig tidlig av en infeksjon i hånda som sprer seg ut over kroppen. Matmor Gjertrud faller i dyp depresjon, og dette påvirker hennes barn veldig.
Om sommeren reise Oline opp til stølen sammen med hennes faster Magret og tjenestefolka, for å gjete dyra. Der treffer hun engelskmannen Peter, hennes store kjærlighet, og Oline og Peter har en kveld samleie. De inngår en avtale om at Peter skal reise hjem til England for å gjøre klar gården han skal overta, slik at han og Oline kan flytte dit og gifte seg å få barn i lag. Oline merker på seg at hun er gravid, og Peter ønsker å komme tilbake til henne fortest mulig. På vei hjem dør Peter da han blir angrepet av en nordmann på båten over til England.
Oline må nå leve alene med barnet hun skal få. Gjertrud, hennes egen mor, hater Oline for skammen hun bringer over familien, mens resten av familien er støttende etter hvert.
Romanen er skrevet i kronologisk rekkefølge. Av og til hopper forfatteren litt frem i tid, spesielt den tiden Oline går gravid. Spenningen i historien er ikke så veldig stor, det er ikke så mye spennende som skjer. For meg når spenningskurven spenningstoppen når Oline skal føde. Under fødselen får vi vite at det ikke er sikkert barnet eller Oline kommer til å overleve, og dette er nok det mest spennende som skjer i hele historien.
I avslutningen løser det fleste seg, som for eksempel konflikten med hennes mor, og både barnet og Oline overlever fødselen. Det oppstår også noen nye konflikter, som konflikten mellom Oline og svigersøster hennes Karen. Dette er for å få leseren mer spent på den neste boka i serien.
Boka er skrevet fra en autoral synsvinkel, der vi får høre litt om handlingene og tankene til alle. Miljøet blir i denne boka skildret en del. Siden boka er skrevet på en annen tid en bokas handling, må forfatteren skildre miljøet for at leserne skal forstå hvordan det var på denne tiden. Språket som ble brukt i boka var også veldig gammeldags, noe som var med på å dra oss tilbake i tid. Romanen virker for meg veldig troverdig, gjennom disse skildringene og personbeskrivelsene.
Temaet i denne romanen tror jeg er et tilbakeblikk i tid. Vi får se hvordan det var i gamledager, både for menn og kvinner, og hvor hardt de arbeide på denne tiden for å kunne overleve.
Hovedpersonen i boka er Oline Innhaug. Boka handler om hun som en ung voksen, og hun opplever et par tragiske hendelser. Husbonden Ole Innhaug, Olines far, dør veldig tidlig av en infeksjon i hånda som sprer seg ut over kroppen. Matmor Gjertrud faller i dyp depresjon, og dette påvirker hennes barn veldig.
Om sommeren reise Oline opp til stølen sammen med hennes faster Magret og tjenestefolka, for å gjete dyra. Der treffer hun engelskmannen Peter, hennes store kjærlighet, og Oline og Peter har en kveld samleie. De inngår en avtale om at Peter skal reise hjem til England for å gjøre klar gården han skal overta, slik at han og Oline kan flytte dit og gifte seg å få barn i lag. Oline merker på seg at hun er gravid, og Peter ønsker å komme tilbake til henne fortest mulig. På vei hjem dør Peter da han blir angrepet av en nordmann på båten over til England.
Oline må nå leve alene med barnet hun skal få. Gjertrud, hennes egen mor, hater Oline for skammen hun bringer over familien, mens resten av familien er støttende etter hvert.
Romanen er skrevet i kronologisk rekkefølge. Av og til hopper forfatteren litt frem i tid, spesielt den tiden Oline går gravid. Spenningen i historien er ikke så veldig stor, det er ikke så mye spennende som skjer. For meg når spenningskurven spenningstoppen når Oline skal føde. Under fødselen får vi vite at det ikke er sikkert barnet eller Oline kommer til å overleve, og dette er nok det mest spennende som skjer i hele historien.
I avslutningen løser det fleste seg, som for eksempel konflikten med hennes mor, og både barnet og Oline overlever fødselen. Det oppstår også noen nye konflikter, som konflikten mellom Oline og svigersøster hennes Karen. Dette er for å få leseren mer spent på den neste boka i serien.
Boka er skrevet fra en autoral synsvinkel, der vi får høre litt om handlingene og tankene til alle. Miljøet blir i denne boka skildret en del. Siden boka er skrevet på en annen tid en bokas handling, må forfatteren skildre miljøet for at leserne skal forstå hvordan det var på denne tiden. Språket som ble brukt i boka var også veldig gammeldags, noe som var med på å dra oss tilbake i tid. Romanen virker for meg veldig troverdig, gjennom disse skildringene og personbeskrivelsene.
Temaet i denne romanen tror jeg er et tilbakeblikk i tid. Vi får se hvordan det var i gamledager, både for menn og kvinner, og hvor hardt de arbeide på denne tiden for å kunne overleve.
 |
| Maleri - Themistokles von Eckenbrecher |
tirsdag 27. september 2016
Folket på Innhaug
Jeg har begynt på boka "Folket på Innhaug" og har rukket å bli litt kjent med noen av hovedkarakterene. Handlingen finner sted i fjellbygdene i Trøndelag, i 1809. Folket på Innhaug bor på en av de fineste gårdene i bygda. Storbonden Ole, en karakter jeg trodde jeg skulle få bli litt bedre kjent med, dør tidlig av en infeksjon i et sår i hånden. Det holdes begravelse og gjester kommer til gården for å ta del i dette. Husmor Gjertrud er i stor sorg etter å ha mista ektemannen Ole.
Odelssønnen Bård skal nå bli den nye husbonden. Karen, hans kone, venter deres andre barn, og er meget glad i Bård. Det eneste problemet er hun ikke er fornøyd i ektesengen. Hun fantaserer om Knut, en dreng fra en annen gård. Karen håpte Knut skulle fri, men Knut er forelsket i svigersøster til Karen, Oline.
Oline er ei av de vakreste i hele bygda, og Karen klarer ikke å la være å bære nag. Husbonden Oles død kommer som et sjokk for Oline, og hun er i dyp sorg, som resten av familien. Knut prøver å vise Oline at han kan trøste henne og hjelpe henne i denne tøffe tida, men dette ønsker ikke Oline. Oline er ikke like forelsket i han som han er i hun.
Framover i boka tror jeg at vi får vite mer om Oline, og hennes beundrere. Jeg tror også vi får vite hvordan det går med Gjertrud og alle barna hennes, Bård, Hans og Oline i sorgen etter farens død. Barnet til Bård og Karen skal også snart komme til verden.
Folket på Innhaug er skrevet av Anne Karin Elstad.
Odelssønnen Bård skal nå bli den nye husbonden. Karen, hans kone, venter deres andre barn, og er meget glad i Bård. Det eneste problemet er hun ikke er fornøyd i ektesengen. Hun fantaserer om Knut, en dreng fra en annen gård. Karen håpte Knut skulle fri, men Knut er forelsket i svigersøster til Karen, Oline.
Oline er ei av de vakreste i hele bygda, og Karen klarer ikke å la være å bære nag. Husbonden Oles død kommer som et sjokk for Oline, og hun er i dyp sorg, som resten av familien. Knut prøver å vise Oline at han kan trøste henne og hjelpe henne i denne tøffe tida, men dette ønsker ikke Oline. Oline er ikke like forelsket i han som han er i hun.
Framover i boka tror jeg at vi får vite mer om Oline, og hennes beundrere. Jeg tror også vi får vite hvordan det går med Gjertrud og alle barna hennes, Bård, Hans og Oline i sorgen etter farens død. Barnet til Bård og Karen skal også snart komme til verden.
Folket på Innhaug er skrevet av Anne Karin Elstad.
 |
| Bilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Anne_Karin_Elstad_(1976).jpg |
fredag 23. september 2016
De nye heltene - Hverdagsheltene
Når vi var små så vi ofte på helter som oppdikta mennesker med superkrefter som ingen andre har. Helter kunne fly, var utrolig sterke, raske og reddet alltid dagen. Etter hvert som vi vokste opp fant vi ut at slike helter ikke fantes. Hverdagsheltene ble de nye heltene våre.
De nye heltene våre er de som kjemper for våre rettigheter. Det er forbilder, personer vi ser opp til og lærer av. De inspirerer oss.
Heltene idag gjør feil, og er ikke perfekte, men de prøver så godt de kan å gjøre det de kan for andre.
Heltene kan være hvem som helst. Det kan være kassedama på Kiwi som smiler og er høflig mot alle kundene, uansett hvor mye dritt hun får tilbake. Det kan være venninnen din som alltid får deg i bedre humør, til tross for at hun ikke selv er helt på topp. Det kan være moren din som tar seg tid til å hjelpe deg med skolearbeid og leksene, selv om hun har en haug med husarbeid som skulle ha vært gjort etter en lang dag på jobb. Heltene kan være hvem som helst.
De nye heltene våre er de som kjemper for våre rettigheter. Det er forbilder, personer vi ser opp til og lærer av. De inspirerer oss.
Heltene idag gjør feil, og er ikke perfekte, men de prøver så godt de kan å gjøre det de kan for andre.
Heltene kan være hvem som helst. Det kan være kassedama på Kiwi som smiler og er høflig mot alle kundene, uansett hvor mye dritt hun får tilbake. Det kan være venninnen din som alltid får deg i bedre humør, til tross for at hun ikke selv er helt på topp. Det kan være moren din som tar seg tid til å hjelpe deg med skolearbeid og leksene, selv om hun har en haug med husarbeid som skulle ha vært gjort etter en lang dag på jobb. Heltene kan være hvem som helst.
fredag 9. september 2016
Kongens tale
Slottet arrangerte i sommer en hagefest der flere tilfeldige nordmenn fra hele landet ble invitert. Velkomsttalen ble holdt av Kong Harald. Talen har både fått ris og ros. Jeg må selv si at jeg syntes talen var meget god. Jeg er for et åpent samfunn der alle skal få bli inkludert, og det er dette jeg tror kongen prøver å gjøre. Å inkludere alle. Han sier blant annet "Hjem, det er der hjertet vårt er." Kongen vil inkludere homofile, folk me forskjellige religioner, forskjellig musikksmak, alle.
Jeg kan fremdeles forstå at noen ikke syntes dette var en så bra tale. Forfatter og kunsthistoriker, Tommy Sørbø, er blant en av de som gir kongens tale kritikk. Han stiller spørsmålet "Hva er det norske?" og sier at kongen får det til å fremstå som at kongen mener at Norge simpelthen ikke er noe annet enn geografi.
Tommy mener kongen utelater viktige verdier som som Norge har kjempet for. Han utelater det norske språket, politiske verdier, folkestyre og kultur. Ting som Norge har kjempet for.
Jeg kan fremdeles forstå at noen ikke syntes dette var en så bra tale. Forfatter og kunsthistoriker, Tommy Sørbø, er blant en av de som gir kongens tale kritikk. Han stiller spørsmålet "Hva er det norske?" og sier at kongen får det til å fremstå som at kongen mener at Norge simpelthen ikke er noe annet enn geografi.
Tommy mener kongen utelater viktige verdier som som Norge har kjempet for. Han utelater det norske språket, politiske verdier, folkestyre og kultur. Ting som Norge har kjempet for.
 |
| Bilde: Stortinget sin bruker på Flickr. |
Abonner på:
Innlegg (Atom)