Frå 1850 og fram til etter krigen
va det vanskelig å vere same. Det blei forsøkt å fornorske dei, og det var
ikkje lov å snakka samisk. Det å vere same blei sett på som ei skam. I denne
perioda måtte samane skjule si bakgrunn, og gløyme språket sitt. Men etter
krigen blei det betre for samane, og i 60 – årene blei det godkjent å utvikle
samisk kultur og språk. Nå i dag har samane di same rettighetane som nordmenn,
og di har til og med sitt eige sameting.
Mange samar bor i dag i byer som
i Oslo. Samane arbeider i dag med slike ting som alle andre gjer, for eksempel
som lærarar, snekkarar og legar. Nokon held ennå på me fiske og rein og slikt.
Samane går og på dei same skulane som me gjer.
![]() |
Bilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Urfolk#/media/File:A_Lapp_family,_Norway,_1890s.jpg |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar