Folket på Innhaug - roman analyse

Folket på Innhaug er en bok skrevet av Anne Karin Elstad, utgitt i 1976. Boka var hennes debut, og den første av fire bøker i serien "Innhaugfolket". Boka er en slektsroman, som tar sted helt tilbake i 1809. Boka skildrer godt hvordan livet i fjellbygdene i Tønsberg var på denne tida.

Hovedpersonen i boka er Oline Innhaug. Boka handler om hun som en ung voksen, og hun opplever et par tragiske hendelser. Husbonden Ole Innhaug, Olines far, dør veldig tidlig av en infeksjon i hånda som sprer seg ut over kroppen. Matmor Gjertrud faller i dyp depresjon, og dette påvirker hennes barn veldig.

Om sommeren reise Oline opp til stølen sammen med hennes faster Magret og tjenestefolka, for å gjete dyra. Der treffer hun engelskmannen Peter, hennes store kjærlighet, og Oline og Peter har en kveld samleie. De inngår en avtale om at Peter skal reise hjem til England for å gjøre klar gården han skal overta, slik at han og Oline kan flytte dit og gifte seg å få barn i lag. Oline merker på seg at hun er gravid, og Peter ønsker å komme tilbake til henne fortest mulig. På vei hjem dør Peter da han blir angrepet av en nordmann på båten over til England.

Oline må nå leve alene med barnet hun skal få. Gjertrud, hennes egen mor, hater Oline for skammen hun bringer over familien, mens resten av familien er støttende etter hvert.

Romanen er skrevet i kronologisk rekkefølge. Av og til hopper forfatteren litt frem i tid, spesielt den tiden Oline går gravid. Spenningen i historien er ikke så veldig stor, det er ikke så mye spennende som skjer. For meg når spenningskurven spenningstoppen når Oline skal føde. Under fødselen får vi vite at det ikke er sikkert barnet eller Oline kommer til å overleve, og dette er nok det mest spennende som skjer i hele historien.

I avslutningen løser det fleste seg, som for eksempel konflikten med hennes mor, og både barnet og Oline overlever fødselen. Det oppstår også noen nye konflikter, som konflikten mellom Oline og svigersøster hennes Karen. Dette er for å få leseren mer spent på den neste boka i serien.

Boka er skrevet fra en autoral synsvinkel, der vi får høre litt om handlingene og tankene til alle. Miljøet blir i denne boka skildret en del. Siden boka er skrevet på en annen tid en bokas handling, må forfatteren skildre miljøet for at leserne skal forstå hvordan det var på denne tiden. Språket som ble brukt i boka var også veldig gammeldags, noe som var med på å dra oss tilbake i tid. Romanen virker for meg veldig troverdig, gjennom disse skildringene og personbeskrivelsene.

Temaet i denne romanen tror jeg er et tilbakeblikk i tid. Vi får se hvordan det var i gamledager, både for menn og kvinner, og hvor hardt de arbeide på denne tiden for å kunne overleve.

Maleri - Themistokles von Eckenbrecher